Det ligger et fembøringsnaust ute på Balsnes. Balsnes ligger i munningen av Balsfjorden, ikke så langt fra Tromsø. En av Tromsøs ishavsskippere bodde på Balsnes, Halfdan Jacobsen. Vi vet ikke helt hvor. På Balsnes er fjorden åpen, man ser nordover til Tromsøya og byen og så vidt mot Rystraumen, innløpet fra Malangen og veien sørover. I dag skal vi ta en tur dit, til naustet.

Vi pakker matbomma, en kopi av en gammel fiskerbomme, lagd av båtbyggeren, min samboer. Fiskerbomma er malt med blå linoljemaling og inngår i båtbyggerens og mitt liv, fra den daglige nistepakken i båtskottet, til utallige bilturer rundt i Norges land. Den har en egen lukt av linolje og tre. Kjøreturen tar sirka en halv time. Vi er takknemlige for vinterlyset, mørket har abdisert og utsikten mot våren er en nedoverbakke. Det motiverer til utelunsj. Reinskinnet tas med, litt lurvete i kanten, men fortsatt en god venn.

Fembøringsnaustet er stort, velholdt og vakkert. I våre øyne. Spesielt naustdørene har fått en nydelig patina. Det er ryddig rundt naustet, der det ligger på nedsiden av veien. Hovedhuset ligger et stykke oppover på andre siden. Det føles ikke som vi invaderer privatlivet, men det er ikke godt å vite hva eierne tenker. Vi tar likevel sjansen, for vi liker fembøringsnaust. De er karslige, vitner om en slags storhet. Samtidig er de lavmælte, på ingen måte overdådige, nøysomme kanskje. De er akkurat nok. De rommer en stor båt, en fembøring som kunne være opp mot 45-50 fot, på lengden. I bredden er det sannsynligvis plass til en del mer, en småbåt, fiskebruk og annet som fulgte med i gårdens og båtens arbeid gjennom året.

Lunsj ute

Naustveggen er god å sitte inntil

Det snakker vi litt om etter vi har fått satt oss i naustveggen. Det er minus 10 grader, men likevel lunt. Hjemmebakt brød, nypesyltetøy og kjøttrull. Smøret er for hardt etter min smak, kaffen god og varm. Halvdan Jacobsen ble født for sent til å lære å ro fiske i en fembøring antar vi, i 1912. Da hadde de for det meste gått ut av bruk. Motorene hadde startet opp langs den nordnorske kysten, og de som fortsatte å ro, brukte mindre nordlandsbåter.

Halfdan ble skipper, han lærte på farens fangstbåter. Faren het Karl. Halfdan overtok etter Karl og etter 20 år i næringa fikk Halfdan bygd Polstjerna, spesialbestilt for polarisens utfordringer. Hun står nå i glasshus i Tromsø sentrum, ferdig med sin fart i polare strøk. Halfdan har også lagt inn årene.

Det står ingen fembøring i naustet. Det er så godt holdt at vi ikke ser inn. Det kommer til å trekke oss tilbake hit, nysgjerrigheten er ikke stilt. Jeg tror jeg må finne ut om det var her han bodde, Halfdan, før han flyttet inn til Tromsø med sin kone. De fikk ingen barn.

Det er fritt for kaffe og magen er fylt. Kulden har sneket seg inn i tåspissene. Vi pakker sammen og går til bilen.

%d bloggers like this: