Min båtbygger er morragretten. Det er bare å la han i fred. Først etter frokost, kaffe, tannpuss pluss pluss, og en bitteliten sykkeltur bort til Båtskottet begynner håpet (les humøret) å stige. Et munnhell i Båtskottet er at han kvikner til etter morra-andakten. Det vil si rundt halv ni. Da er det en jevn stigning mot første kaffepause som er klokka 10. Mat og kaffe. Livet er en dans.

For tiden bygger de et vikingskip. De, det vil si tre stykker, den ganske gamle, den nesten gamle og den fortsatt unge håpefulle. De utgjør litt av en gjeng, på tross av å være bare tre. De har utredet sin fortreffelighet og skyr ingen mulighet til å snakke om det. Det er ofte en stemning av seier rundt kaffebordet, de har vunnet, alltid. Det har de jo for så vidt, der de jobber med et nesten utdødd håndverk, med å bygge båter som for lengst har forlatt sin naturlige sammenheng. Nordlandsbåter og vikingskip. At det fortsatt finnes mennesker som bestiller dem er jo over all forventning. Og om jeg skal være ærlig, så er det ikke alltid full kontinuitet i bestillingslista. Det kan faktisk være lange tørkeperioder. Så når det er prosjekter er det selvsagt en seier.

"Oscar Hård"

Vikingskipet bygges av verdens fineste eik. I alle fall Europas fineste.

Vikingskipet er bestilt av en svenske. Ikke av de største skipene, en nett liten sak på rundt 44 fot. En norsk fot er 31 cm. Så da må du gjerne regne det om i meter. Alt blir nett etter det forrige prosjektet som er titulert verdens største, Draken Harald Hårfagre, bygd i Haugesund. Intet mindre enn 115 fot, det vil si 35 meter ifølge nettsiden www.drakenhh.com.

Draken har seilt «over there» og båtbyggerne har vendt seg mot nye prosjekter.
«Oscar Hård» heter det nye. Svensken eier bedrifter og elsker å seile. Det skal han gjøre til sommeren i sitt nye vikingskip. Han mener at alle burde unne seg det, å seile sitt eget vikingskip. Livsnytelse er så mangt. Båtbyggeren min sverger til å kunne sykle til jobb. Ikke som de langsyklingstypene vi har sett langs veiene de siste årene. Nei mer som under en kilometers radius fra hjemmet. Så vi bor under en halv kilometer fra Båtskottet.

Så må man unne seg selvskryt mener han. Det er ingen grunn til å vente på at andre skal komme til orde. Da kan det fort bli taust. Så man må bare gå i gang å skryte av seg selv. Det er en genuin stemning av selvskryt i båtbyggernes kaffepauser.

Vi damene blander oss ikke i det. Prøver bare å dempe det litt i heimen.

 

%d bloggers like this: